Brekkestø
Brekkestø, selve symbolet på den sommelige sørlandsidyllen. Idyllisk uthavn, et levende samfunn med en lang og spennende
historie.
Å ta vare på eiendommene har en verdi i seg selv langt ut over det som kan måles i penger. Det er noe både fastboende og
sommergjester i Brekkestø har forstått og alle som kommer hit får se ved selvsyn.
Et sted mer sørlandsk enn Brekkestø går det vel knapt an å finne. Gamle hvitmalte trehus med røde teglstein på taket
klorer seg fast mellom to fjellknauser. På øyene utenfor sørger en perlerad av velholdte hus for å ramme inn idyllen.
Akkurat i den hektiske ferietiden er det et sydende liv både i den trange gata som snor seg mellom husene nedover mot
dampskipsbrygga og ute på sjøen i det lune sundet som dannes mellom den store
Justøya,
Gaupholmen og Ullerøya. På bryggekanten står drivstoffpumpa og går under høyttrykk hele sommeren. Resultatet er et yrende
folkeliv og et mangfold av ulike fritidsfartøy på havna.
Det er en evig strøm av turister og sommergjester i Brekkestø sommers tid. Men også utenom den mest hektiske ferietiden er
det mange som søker dit. Stedet ble tidlig en magnet for ferierende. Først kom losjerende, deretter pensjonatene og så
kom hyttene i buktene, på knattene og knausene i nærheten. På 40- og 50-tallet ble mange grunneiere fristet
til å kvitte seg med verdiløse småtomter for en slikk og ingenting til byfolk som drømte om enkel hytteferie
på landet. I dag omsettes de "verdiløse" tomtene for millionbeløp.
Ferieboliger
Sjøen kan fortsatt gi arbeidsplasser til den som tør å satse, slik Terje Ludviksen har gjort med rutebåttrafikk,
charter og turisme.
Selvsagt hadde det vært ønskelig at alle hus i Brekkestø og på holmene utenfor hadde hatt fast bosetning. Men det bor
fortsatt såpass mange på det lille stedet at det er et levende lite samfunn også utenfor turisthalvåret. Og på samme
måte som de fastboende er flittige med malerkosten på de nøkterne trehusene, holder sommergjestene sine fritidsboliger
pietetsfullt ved like. Den ros skal de ha.
Opprinnelig var dagens Brekkestø bukta der bøndene på Stuteid (Stutti) hadde naustene og båtene sine. Men den gode
havnen der seilskutene kunne søke ly for kontrari vind på sin ferd i Skagerrak, gav etter hvert grunnlag for
næringsvirksomhet. Mange skuter i Østersjø-farten kunne overvintre i sundet mellom Justøya, Gaupholmen og Ullerøya.
Det ble gjestgiveri, butikk og etter hvert grodde det opp et lite samfunn med små trehus som klorte seg fast tett
inntil hverandre langs bukta. Noen tjente gode penger, investerte i skuter og slo seg opp. Brekkestø ble med tiden
en såpass viktig havn at Tollvesenet bygde egen tollstasjon, stedets største hus;
se
feriehus nr 304 hos Agderferie AS.
Gabriel Scott bodde i Brekkestø mens han skrev Kilden blant annet.
Stil og atmosfære
I dag er det ett pensjonat igjen, Brekkekjær. Det ligger riktignok ikke helt nede i tettbebyggelsen, men stilen og
atmosfæren er av den gamle gode sorten.
For båtturistene er svingen innom Brekkestø et hyggelig avbrekk fra Blindleia. Finner du et sted å fortøye båten bør
du gå opp gjennom gata, snu ned igjen og så ta til venstre der skiltet peker mot "Utsikten". Da kommer du opp
til det høyeste punktet til et lite utkikkshus. Her satt losene i sin tid og så etter skuter i horisonten. Hadde de
signalflagget for los i masta, kastet losene seg i båtene og kappseilte ut for å ta skuta trygt inn til havn.
Rundskuet fra "Utsikten" er storslått over hav, holmer og skjær. Vår Herre har drysset rundhåndet med øyer
og holmer utenfor Brekkestø. Her er det lett å finne en plett for seg selv, til og med i den travleste sommertiden.
Lenger bort ligger Åkerøya og Nilen, et lukket lite farvann som er båtfolkets favorittsted.
---
Bilder ©
Agderferie AS.